Pokalene på loftet
Når vi klamrer oss til gamle pokaler, går de fra å være symboler på prestasjon til å bli tunge anker. Forskning viser at dette kan hindre personlig utvikling.
Pokalene på loftet
Har du noen gang gått opp på loftet for å hente en sovepose, bare for å bli sittende på en støvete trekasse mens du blar gjennom gamle album? Det er nesten som du kan høre lyden av filmrullen som snurrer – mens livet ditt flimrer på et hvitt laken i mørket.
Med et trylleslag har du åpnet den gamle, rustne smijernsporten til ditt personlige Narnia. Og i samme øyeblikk som du trådte inn, ble du trollbundet og fanget av fortiden. Minuttene flyr mens du dykker stadig dypere i arkivet av gulnede fotografier, diplomer og håndskrevne brev.
Gamle prestasjoner blir et anker
Angela Duckworth, professor i psykologi og forfatter av boken Grit, forklarer at langvarig suksess ikke handler om talent alene, men om evnen til å fortsette. Når vi hviler på gamle bragder, risikerer vi å miste denne utholdenheten. Det er ikke fortidens prestasjoner som skaper fremtidig suksess – men hvordan vi responderer på motgang og utfordringer over tid.
Å rygge inn i fremtiden
Det er ikke uvanlig å forsøke å gjenopplive minner og blåse liv i gamle glør. Men hva oppnår vi egentlig ved å gjøre det?
Det blir som å navigere i ukjent terreng med fortiden som kompass. Når du rygger inn i fremtiden, ser du bare sporet du har lagt bak deg. Det kjennes trygt å padle rundt i havnebassenget, men det vil aldri lede deg mot nye oppdagelser og eventyr.
Duckworth argumenterer for at suksess ikke ligger i hvem vi var, men i hvem vi velger å bli. De som har utviklet grit, bruker ikke fortiden som en målestokk, men som en læringsarena. I stedet for å padle rundt i åttetall, skaper de fremgang ved å forplikte seg til nye mål.
Den indre samtalen
En annen anerkjent forsker og psykolog, Carol Dweck – som også er kjent fra TED – har forsket på hva som skiller mennesker som utvikler seg videre, fra de som blir sittende fast. I sitt foredrag om growth mindset forklarer hun hvordan vi enten kan være låst i et fast tankesett – eller trene oss opp til å tro på utvikling og mestring.
Nøkkelen ligger i hvordan vi snakker til oss selv. Ord har makt, og små justeringer i språk kan endre hele måten vi tenker på. For eksempel kan én liten justering gi en setning en helt ny mening: "Jeg kan ikke dette" – blir til "Jeg kan ikke dette enda."
Mestringsfølelse
Små, realistiske – men likevel utfordrende mål – kan hjelpe oss å flytte fokuset fra fortiden til nåtiden. Disse handlingene kan gi deg umiddelbar tilbakemelding og mestringsfølelse, uten at vi trenger å lene oss på gamle prestasjoner. Her er noen eksempler:
Personlig utvikling: "I dag skal jeg bruke 15 minutter til å lese noe som inspirerer meg eller utvider perspektivet mitt."
Relasjoner: "Jeg skal gi et ekte og oppriktig kompliment til en kollega, venn eller familiemedlem."
Oppgaver: "Jeg skal fullføre én viktig oppgave fra to-do-listen som gir meg en følelse av mestring."
Selvomsorg: "Jeg skal gå en tur uten telefon eller distraksjoner for å få ro i hodet.
Takknemlighet: "Jeg skal skrive ned tre ting som gjorde meg glad i løpet av dagen."
Ved å fokusere på det som kan oppnås i dag, skapes en ny form for bekreftelse – ikke fra gamle bragder, men fra handlingene som gir verdi her og nå.
Slik formes fremtiden
Når vi står ved skjæringspunktet mellom fortid og nåtid, er det lett å la minnene styre oss. Men kanskje handler det ikke om å gjenbesøke gamle steder for nostalgiens skyld, men om å forstå hvordan de har formet oss.
Når du slipper tak i fortiden, gjør du det ikke for å glemme den. Du gjør det for å gi plass til nye eventyr.
God tur.
